Nye ski og støvler var kjøpt inn, og vi hadde satt oss mål for Tempelseter når vi dro avsted fra Oslo en torsdag formiddag i februar. Målet var og parkere bilen der, og gå rett opp mot Høgevard hvor det ligger en selvbetjent DNT hytte med samme navn, å ha første natten der.
Men turen skulle bli alt annet en enkel, tåka kom med en gang vi kom oss litt opp i terrenget, og det var fortsatt nok snø til at deler av løypemerkingen var snedd ned, eller ihvertfall blitt dekt av is, som på bildene under. Vinden var også ganske sur, å når sikt og vind overrasker på fjellet så er man ikke så høy i hatten. Turen som skulle tatt 1,5 time, ble til 4 timer, mest grunnet en litt tåpelig orienteringfeil fra min side, men også grunnet sikt og føreforhold. På det verste så man ikke hånden foran seg, på det beste så det slik ut:
Den siste timen vurderte vi faktisk om vi skulle slå opp teltet og krype i posen, men vi var alle enige om at vi ikke kunne være så langt unna, og da vi først fant et fast holdepunkt og orientere etter, gikk det ikke lang tid får målet var nådd! Og gleden var stor når Høydevarde hytten tårnet seg opp over oss! Kvelden gikk med til og varme opp stue, kjøkken og soverommene over, lage litt middag, spille kortspill og prate om hva vi hadde gjort om vi ikke fant hytta, og hvordan vi hadde hatt det da.
Dagen etter ble vi på hytta, vi skulle nemlig bli flere i tur følge og de skulle komme opp litt senere på fredags kvelden, men dagen gikk med til topp tur på Høgevard, og utforkjøring i og utenfor løypene. Vi var faktisk ganske heldig med været på dagtid, og tror du ikke løypemannskapet hadde gjort klart nydelige preparerte løyper til oss når vi våknet litt utpå formiddagen?
Vi var tilbake på hytta i fire tiden, for resten av tur følget skulle etter avtalen dukke opp i fem tiden. Men været hadde forandret seg og tåka lå igjen tykt utenfor. Klokken halv syv var det enda ikke kommet noen, og vi begynte og bli bekymret for om de også hadde gått seg bort i tåka, så vi tok med oss lyktene våre og gikk utenfor i håp om at om de var i nærheten, så ville de se lyset fra dem. Og etter en halv time kom det to slitne karer ut av tåka rett nedenfor hytta, gjensynsgleden var stor!
Dagen etter lager vi oss en solid frokost og planlegger ruta for neste etappe. I natt skal vi sove i telt, noe vi gleder oss til alle sammen. Det er derfor vi er her, for å få testet oss på en ordentlig vinterovernatting på fjellet. Pulken er pakket med riktig utstyr for turen og teltene er av den beste sorten for denne type overnattinger, så motet er på topp og vi begir oss i vei.
På vei opp på baksiden av Ranten en topp på 1419 moh, kommer selvfølgelig tåka, og sikten blir igjen minimal. Vi klarer likevel å følge merket løype en god stund ved å sende en frem for å speide i forskjellige retninger, uten at vi mister hverandre av syne. Etter hvert som vi finner nye merker samler vi oss ved det nye merket, og gjør det samme igjen, på den måten kom vi ikke bort fra hverandre, og viste hvor vi var til enhver tid. Men det er slitsomt å orientere på denne måten, og det går langsomt.
Vi skjønner etter hvert at det begynner å mørkne, og at vi gjør lurt i å slå camp før sikten er lik null, og etter litt rekognosering finner vi tilslutt ett område som er sikkert i forhold til ras, og som er i ly for den verste vinden. Vi slår opp telt og graver kulde grop, ordner oss til med kjøkken og sitteplass i forteltet, og bygger le-vegger ved inngangen til teltene. Og akkurat når alt er klart, og første slurk av kaffekoppen varmer både hals og kalde hender, så letter tåka! Og for en plass vi har funnet!!
Morgenen etter får vi igjen det fine været, og denne gangen skal det vare helt til vi pakker utstyret inn i bilen og begir oss på vei hjem til hovedstaden. avslutter herved med noen bilder fra den siste dagen…. Takk for turen gutter!
Klar For Tur? 