Hei igjen turfolk
Over ser du varden på toppen av Høgronden, turen opp hit fra Dørålseter er nok ikke så ille til vanlig, men når vi gikk turen i sommer var det fortsatt mye snø, noe som gjorde turen litt mere strabasiøs en først anntatt.
Høgronden er et fjell i Folldal kommune i Hedmark fylke. Det er 2114 meter høyt, og nummer 110 på en liste over Norges høyeste fjell . Fjellet er et av de høyeste i Rondane.
Fra vår camp ved Dørålen hadde vi brukt 6 timer for å nå toppen, det er jo ikke så ille, men forholdene på veien opp var ikke de beste. Snøen på veien var råtten, og med tung sekk er det ganske skummelt. Rondane er jo kjent for sitt steinete landskap og gikk man igjennom snøen var det ofte vi kjente stein imot leggen, ikke spessielt morsomt med 15 kilo på ryggen. Men vi tok det rolig og gikk utenom de verste snøflekkene oppover lands Vidjedalsbekken, mot Neverbutjønne. Herfra flatet det mere ut og det var lenger mellom hver flekk med snø.
Oppstigningen opp mot Høgronden er fantastisk vakker, forholdene med snø og stein her oppe i høyden ble fort glemt og erstattet med beundring. Stupbratte fjellsider og turkise islagte vann åpnenbarer seg der hvor alt før bare hadde vært stein, også utsikten da! Utsikten ble bare bedre og bedre.
Når man nærmer seg toppen, kommer den mest spennende delen. Her kommer man til et punkt på stien hvor man må bør holde tunga rett i munnen. På venstre side går det rett ned 600 meter til et lite smeltevann med turkis farge, og på høyre side går det bratt nedover mot Midtbotn. Selv om det er bratt føles det greit å gå her, stien er lagt opp trygt med god klaring til kantene, men det kribler i magen for det om.
Vel oppe på Høgronden er det god stemmning, kaffen settes på og vi smelter vann til nedturen. Planen er og se på muligheten for å overnatte i en nødbu kalt Høgrondbua, som skal ligge ikke alt for langt ned på andre siden av toppen. Trist syn som møter oss når vi kommer dit, hytta er full av snø og dørene er fryst igjen, en liten bekk renner rett igjennom hytta og vi blir nødt til og gå videre.
Vi setter mål for Langglupdalen i håp om og finne en fin campplass ved Langglupbekken, som på denne tiden er mer som et stryk en en bekk. På vei ned går vi på høyre side av Søre Oksle, her ligger det fortsatt mye snø og det går bratt ned mot Myldingsbotn, men utsikten er upåklagelig og været har hvert med oss hele veien, så stemningen er topp når vi begynner nedturen mot dalen etter nesten 12 timer på tur. Vi finner en fin camp for kvelden, spiser middag og tar en sup av medbrakt, men det tar ikke lang tid før vi kryper i posen, utslitt etter en lang dag.
Vi bestemmer oss for og ta en rolig dag etter dette, og tilbringer mange timer her når vi våkner neste dag. Været kunne ikke blitt bedre, det blir til og med et bad i bekken.
Et stykke ut på ettermiddagen begynner vi på den korte etapen mot Bjørnhollia, en turustforening hytte ved foten av Veslesvulten (1579 moh) det er en virkelig vakker hytte, med flotte fasiliteter og vakker beliggenhet rett ved Musvolttjønna og Bergetjønna. Tunet på Bjørnhollia har faktisk mottatt en byggeskikkspris som et av de flotteste turistanleggene i fjellheimen, så her vil du garantert føle deg hjemme. Vi slår opp telt og tar en øl i solveggen, det er jo lov og kose seg på tur.
Neste og siste del av Rondane sommer 2015, kommer snart. Da bestiger vi Rondeslottet med sine 2178 moh, som er den høyeste toppen i Rondane. Den kan bestiges fra flere sider, men den fineste ruten går fra turisthytta Rondvassbu, det er dit vi skal gå på neste etape. Med denne varianten får vi også med oss Vinjeronden (2045 moh) – altså to 2000-meter topper på samme tur.
Følg med, og god tur!
Klar For Tur? 